La oss starte med noen vers fra Bibelen:
“Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og de førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte i solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias. Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen , som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa, Stå opp og frykt ikke! Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene” (Matteus 17,1-8)
Noen av disiplene blir med Jesus opp på et fjell, vi kan lese om den samme hendelsen i Markus 9,1 og Lukas 9,29, hvor vi da også får vite at de dro dit for å være for seg selv og be. Videre får vi høre om synet av Moses og Elias i samtale med Jesus. Disiplene blir overrasket og Peter tar til ordet og snakker om at han vil bygge hytter til dem der oppe i fjellet. Så blir Elias og Moses borte bak en sky, og Gud taler. Disiplene fylles av frykt, men da Jesus kommer bort til dem og de ser opp så ser de bare Jesus alene.
Hva var dette for en opplevelse? Og hvorfor ønsket Peter å bygge hytter det opp i fjellet?
Før jeg fortsetter vil jeg fortelle at det jeg nå skriver om er hentet fra en preken jeg selv har hørt, men jeg følte for at disse ord måtte deles. I våre kristne samfunn i dag er vi preget av mange krefter som vil ha oss bort fra fokuset på Jesus, noen krefter merker vi, andre smyger seg på og drar oss sakte men sikkert bort uten at vi merker det hvis vi ikke stadig prøver vår egen tro. Mange kristne kan ofte få tanken “Er det ikke noe mer? Er det bare Jesus og ikke noe mer åndelige opplevelser og store happeninger?” Slike tanker får en til å søke, søke etter svar, søke etter opplevelser, søke etter åndelighet. Man ser jo at så mange andre har så store åndelige opplevelser og slike ting som lager litt action i hverdagen. Å søke etter svar på spørsmål er viktig, også innen kristen tro, men søk da etter svarene hos Gud! Hvorfor? Fordi om du søker andre plasser så vil du også der kunne finne ting som virker som svar men hvor du da utsetter deg og din sjel for faren å bli dratt bort fra Jesus.
Det finnes mange søkende som kaller seg kristne men søker på helt andre steder enn hos Gud. Disse finner svarene som annen åndelighet ønsker å gi dem, men gjerne oppleve at svarene virker å komme fra Gud – altså Djevelen i forkledning. Sier jeg nå at alle åndelige heftige opplevelser stammer fra andre makter enn Gud? Nei, på ingen måte. Som vi leser fra teksten over opplevde noen av disiplene en ekstremt heftig opplevelse, om man tenker over det. De fikk et syn av Moses og Elias i levende live i samtale med Jesus. Og vi forstår at dette er heftige greier som de ikke ønsker at skal ta slutt. Peter ønsker jo å bygge hytter for dem, slik at de kan bli værende der. På samme måte kan vi som kristne oppleve store og små opplevelser med Gud av ulike slag, og vi får følelsen av at dette vil man virkelig ikke at skal ta slutt – man vil ha det med inn i hverdagen, for det styrker troen. Men slike opplevelser tar slutt, også slik disiplenes opplevelse gjorde. Hva skal man da ta med seg ned fra fjellet og i hverdagen. Jo, man har selvfølgelig minnene, men det vil ikke være det samme som opplevelsen de stod midt oppi. Opplevelser man selv opplever fra Gud skaper også minner som er viktige å ta med seg videre i troslivet, fordi det trengs i vanskelige tider. Men opplevelsene og minnene bærer ikke troen videre alene. Å bygge sin tro på dette vil gi en tro som er bygget på sand og ikke fjell, en tro som er ustødig og med et lite vindkast faller sammen.
Hva er det disiplene ser når de løfter blikket opp etter at Gud har talt til dem? Kun Jesus alene. Jesus er den som ble med disiplene ned igjen fra fjellet og tilbake til hverdagen, ikke den heftige opplevelsen, men Jesus alene. Så hvor må vi holde fokuset som kristne? Er det på opplevelsene og undrene vi skal bygge vår tro? Nei det er på Jesus alene. Uten et personlig forhold til ham vil du ikke kjenne Jesus. Derfor er tro basert på å få et personlig forhold til Jesus Kristus, Guds Sønn – hvor man får frelsen pga Guds nåde.
Guds fred!
Stikkord: åndelighet, Elias, Jesus, Jesus alene, Moses, syn, tro
Disiplene var så trøtte og forskrekket at de ikke visste riktig hva de sa, – ut fra evangeliene. Det var heller ikke til seg selv de ville bygge, det var til Jesus, Moses og Elias.
Det var og slik at snart, riktig snart, var det slutt på Moses og Elias – loven og ildprofeten med dom – i tiden. Snart var det bare Jesus og han alene, men det måtte de love å ikke si til noen før etter oppstandelsen. Det var jo på korset Jesus avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter og det var ved oppstandelsen at den nye skapningen var et faktum. Deretter er det ikke forhud eller omskjærelse da er det bare det å være en ny skapning i Kristus!
Takk for kommentar på innlegget!
Det stemmer at disiplene som var med Jesus var tynget av søvn, som vi kan lese i Lukas 9,32. I samme vers står det at de ble fullt våkne når de så hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham. Av tekstene om denne hendelsen, i de evangeliene hvor de står beskrevet, kan vi forstå at disiplene ønsket at Moses og Elias skulle bli værende der sammen med dem. Dermed sa de at de kunne bygge hytter til dem, slik jeg kan lese av teksten. I den forbindelse trekker jeg fram noe som preger mange kristne miljøer i dag, nemlig at fokuset så fort blir satt på de store åndelige opplevelsene istedenfor Jesus Kristus alene. Det er på Jesus vi skal bygge vår tro, og ikke alle åndelige ting man kan oppleve, noe vi også ser at Gud sier til disiplene: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!”
Jesus Kristus kom til jorden for å oppfylle loven, slik at de som omvender seg og tar imot Ham blir frelst fra sitt gamle liv og får et nytt liv i Kristus. Loven er ikke opphevet, men de som tar imot Ham vil bli forklart rettferdig og dermed fordømmer ikke loven dem. Men for de som ikke tar i mot Kristus må man selv stå ansvarlig for dommen som kommer av brudd på loven.
Ha en velsignet påske! La oss glede oss i Kristus og dele vitnesbyrdet om den frelse som finnes i Ham!